Den fransk-amerikanske forfatteren Anaïs Nin (1903-1977) er best kjent for de dypt personlige dagbøkene hun skrev over flere tiår. Som kvinnelig forfatter som beskrev primært kjente mannlige figurer på nært hold, har dagbøkene hennes bidratt med et balanserende perspektiv på 1920-tallets kunstneriske miljøer i Paris.Som 17-årig utvekslingselev trålte Erlend Loe rundt i Paris og var sulten på livet, litteratur og nye inntrykk. Det var da han oppdaget Nin og hennes famøse dagbøker. Han begynte selv å skrive dagbok, og dagbøkene ble skriveskolen hans. I dette kortforedraget forteller Loe om Nins betydning for han og skrivinga hans.Dette er ett av fire kortforedrag der forfattere blir invitert til å snakke om en avdød forfatter de har et spesielt litterært slektskap til. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Litteraturhusets podkast

Litterære slektskap: Erlend Loe om Anaïs Nin

Tove Ditlevsen (1917–1976) var en av Danmarks mest markante kulturpersoner, som ofte blandet det offentlige og det private og bevisst lekte med sin egen offentlige person i media. For Vigdis Hjorth har hun vært en viktig litterær følgesvenn, og hun har flere ganger gått i dialog med litteraturen til Ditlevsen, blant annet i romanen Om bare og essaysamlingen Fryd og fare. I dette kortforedraget forteller Hjorth om sitt forhold til Ditlevsen, og hvorfor hun stadig vender tilbake til akkurat dette forfatterskapet.Arrangementet er ett av fire kortforedrag der forfattere blir invitert til å snakke om en avdød forfatter de har et spesielt litterært slektskap til. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Litterære slektskap: Vigdis Hjorth om Tove Ditlevsen

Den amerikansk-britiske krimforfatteren John Dickson Carr (1906-1977), også kjent under pseudonymene Carter Dickson, Carr Dickson og Roger Fairbairn, skrev kriminalromaner med gåter, tilsynelatende umulige løsninger og skarpe detektiver som likevel løser dem. For Knut Nærum representerer han en krimretning der man spilte på overnaturlige elementer, som etter hvert viste seg å være menneskeskapte – mens det i dagens krim ofte faktisk er omvendt. I dette kortforedraget forteller Nærum om hva han beundrer ved Carr, hva han har stjålet fra ham, og hvordan krimsjangeren har endret seg de siste hundre årene.Arrangementet er ett av fire kortforedrag der forfattere blir invitert til å snakke om en avdød forfatter de har et spesielt litterært slektskap til. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Litterære slektskap: Knut Nærum om John Dickson Carr

Den danske forfatteren Carsten Jensen har vært en av sitt lands tydeligste krigsmotstandere, en av de tydeligste kritikerne av invasjonene i Afghanistan. I 2014 skrev han reportasjeboka Alt dette kunne vært unngått sammen med journalist Anders Sømme Hammer, der de oppsummerer krigsinnsatsen i Afghanistan som en massiv katastrofe. Romanen Den første sten fra 2016 følger en gruppe danske soldater på oppdrag i det sønderrevne landet, og der virkeligheten hele tiden spilles ut mot soldatenes opplevelse av inautentisitet. Er det krig på ordentlig, eller spiller de bare TV-spill?Carsten Jensen møtte Norges tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre på Litteraturhusets scene, til en samtale om norske og danske soldaters opplevelse av krig og verden. Samtalen fant sted på Litteraturhuset 2. mars 2016. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Carsten Jensen og Jonas Gahr Støre om Afghanistan-krigen

Kjenner du noen barn som har startet skoleferien? Litteraturhuset har laget en ny podkast for barn, som heter Borte i Boka. Der snakker vi MED bøkene, og ikke bare OM dem. Møt marsvinet Gnurre og kattungen Martin, som reiser inn i forskjellige bøker i hver episode. Her kan du høre prologen om hvordan det hele startet for Gnurre og Martin. Selve podkasten "Borte i boka" finner du her! Stemmer:Gnurre: Petter WintherMartin: Mari Hauge EinbuMamma: Camilla KuhnManus, musikk og regi: LitteraturhusetProdusert av Litteraturhuset og Fremantle See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

"Borte i boka" - en ny podkast fra oss!

Mine venner, Monica Isakstuens nye roman, åpner med en sjeldent inspirert voldsfantasi: Jeg-fortelleren ser for seg hva som kan skje med venninnen hvis hun faller ned en trapp. Men idet hun konkluderer med at vennskapet må og skal avsluttes umiddelbart, viser det seg at venninnen har invitert til overraskelsesfest for å feire jeg-fortellerens bursdag. Deretter følger en vond, sint og morsom undersøkelse av hva et vennskap i voksen alder innebærer, og der alle de forskjellige vennenes stemmer slipper til. Hvilke versjoner gir de av jeg-fortelleren? Og hva sier vennene våre om hvem vi er, kjenner de oss? Monica Isakstuen er både romanforfatter, poet og dramatiker og har vært en av de toneangivende yngre forfatterne i en årrekke. Med titler som Vær snill med dyrene og Rase har hun problematisert den moderne kvinne- og morsrollen, tosomheten og også gitt et språk til det kvinnelige raseriet. Førstnevnte ble hun også tildelt Brageprisen for. Ordene treffer som små glassplinter, den språklige presisjonen er imponerende og humoren utleverer både Isakstuens hovedkarakterer og dem rundt henne. Forfatterkollega Marie Aubert har gjort det skarpt med utgivelsene Kan jeg bli med deg hjem og Voksne mennesker, og i likhet med Isakstuen beskriver også hun ubehaget og de usagte tingene i nære relasjoner med humor og sylskarpe vendinger. På Litteraturhuset snakket Isakstuen med forfatterkollega Marie Aubert om både Mine venner og tidligere utgivelser. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Versjon vennskap. Monica Isakstuen og Marie Aubert

Er det en god eller dårlig ting at selskapet Twitter kan utestenge USAs president fra det som er blitt en global debattarena? Og gjør det noe at nettbutikken din skjønner at du er gravid før du har fortalt det til dine nærmeste? Hva hvis teknologien brukes til å utestenge hele grupper fra debatten, eller manipulere hvem du stemmer på ved valget?Den amerikanske professoren Shoshana Zuboff lanserte begrepet «overvåkningskapitalisme» for å beskrive teknologi-gigantenes forretningsmodell, bygd på kjøp og salg av vår personlige data.De fleste av oss vet at vi betaler for bruken av tjenester som Facebook og Google gjennom å gi dem informasjon om oss selv og våre vaner på nett, men aksepterer det som en grei byttehandel. For hva er egentlig alternativet? Og hvem orker å lese de lange dokumentene om «brukervilkår» før de trykker «jeg godtar»?Anja Salzmann er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I dette foredraget forklarer hun hva «overvåkningskapitalisme» er, og tar for seg hvordan teknologi-gigantenes forretningsmodell påvirker ytringsfrihet, personvern og demokrati – i dag, og dersom teknologien skulle havne i gale hender. Ikke minst forteller hun hva vi kan gjøre for å hindre en slik utvikling. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

IT-gigantenes makt for dummies. Ved Anja Salzmann

Selvsagt vet hun at jeg skriver. Det er derfor hun hele tiden forsøker å få tak i meg. For å nå inn til meg igjen, for å avbryte det jeg gjør. Sandra Lillebø romandebuterte med utgivelsen Tingenes tilstand, som tar for seg belastningen ved å vokse opp som barn av en psykisk syk mor. Grepet en mor har på en datter, selv etter at datteren har blitt voksen og har brutt kontakten. Det å kjenne på måten de to er filtret sammen på, det klamme grepet og den umulige oppgaven det er å slippe fri. Kritikerne har omtalt utgivelsen som rystende, viktig og har trukket fram tekstens store litterære alvor. Danske Peter Øvig Knudsen er sakprosaforfatter og mest kjent for sine kritikerroste og hardt debatterte utgivelser om terrornettverket Blekingegade-saken (Blekingegadebanden). Hans siste tittel, Min mor var besatt. Da jeg møtte depresjonens demon, åpner med at moren dør. Noen timer senere, på spørsmål fra kjæresten om hvordan han føler seg svarer han: «Jeg er i et ganske fabelagtigt fremragende humør». Lettelsen han føler på er enorm. Ikke lenge etter bestemmer han seg for å skrive en bok om henne. Etter å ha holdt moren på en armlengdes avstand helt siden ungdomsårene, går han inn i hennes liv, hennes mørke. Men i forsøket på å formulere hennes historie, mister han sitt eget språk. Han klarer ikke skrive, knapt å leve og holder på å bli fortært av mørke hans også. To sylskarpe utgivelser om barndom i skyggen av psykisk sykdom, og hvordan foreldres bagasje setter seg i barnekropper.  Er det mulig å bruke skriften for å bli fri fra en belastende oppvekst? Og  hvor går grensen for hva man kan skrive om sine nærmeste? See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

En mor med bagasje - Sandra Lillebø, Peter Øvig Knudsen og Finn Skårderud i samtale

«Hvis data er den nye oljen, er algoritmene de nye oljeraffineriene,» skriver Silvija Seres i sin ferske bok Staten og dataen. For å forstå mer av hvilke muligheter og trusler som ligger i teknologien, må vi forstå hvordan algoritmer fungerer, mener hun. Hva er egentlig denne matematikken som så mye av dagens og framtidens teknologi baserer seg på? Algoritmer virker praktiske når de har lært deg så godt å kjenne at de kan foreslå neste sang eller serie på Spotify eller Netflix. Men hva skjer med den offentlige samtalen når algoritmene bare viser deg nyhetssakene du liker hos nettavisen, og hva skjer med likestillingen når algoritmer forsterker allerede eksisterende diskriminering i ansettelsesprosesser? Silvija Seres har forsket på algoritmer ved Oxford og vært med på å utvikle søkemotoren Alta Vista i Silicon Valley. Hun lager podkasten Lørn.tech og ga ut boka Staten og dataen i 2020. I dette digitale foredraget gir hun en enkel innføring i hva algoritmer er, og hvordan de kan brukes til skade eller gagn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Algoritmer for dummies Ved Silvija Seres

«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til».  Slik åpner Lars Saabye Christensens nyeste roman, som bærer tittelen En tilfeldig nordmann. Her stifter vi bekjentskap med byråkraten Gordon Mo, som med jevne mellomrom tar inn på hotell for å få utløp for et helt vanvittig sinne. Etter å ha skreket seg hes og rasert rommet, drar han tilbake igjen til leiligheten og jobben i Landbruksdepartementet for å fortsette sitt vanlige liv, og ingen vet noen ting om denne siden ved ham. Men det kan jo ikke fortsette slik. Det gjør det heller ikke. Ting begynner å skli ut for alvor den dagen Gordon Mo skal få kake på jobben. Heller ikke Litteraturhuset går umerket fra møtet med Gordon. Lars Saabye Christensen er, til stor glede for kritikere og alle hans lesere, tilbake i storform. Oslo-kronikøren, som debuterte med et brak i 1976, har mottatt en haug av gjeve priser, som Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris, og fortjener selv å betegnes som en av våre fremste samtidsforfattere. På Litteraturhuset møter han kollega Erlend Loe til samtale. Også det en forfatter med sans for det absurde, som med blant annet bøkene om Doppler og om truckføreren Kurt har interessert seg litterært for verdien av mannlig sinne og utblåsning. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vedhogst på Litteraturhuset. Lars Saabye Christensen og Erlend Loe i samtale

Jeg kan ikke klandre verden for noe. Allikevel brukte jeg mange år av livet mitt til å drikke fra morgen til kveld,» skriver kunstner Sverre Bjertnæs i sin selvbiografiske bok Mine bilder, der et utvalg kunstverk han har samlet blir utgangspunktet for tekster om hans eget liv, om forholdet til kunsten og til alkoholen.Hovedpersonen Elise i Maria Kjos Fonns Heroin Chic har et kjærlig hjem og en lysende framtid som sanger. Så hvorfor begynner hun å ruse seg?Bjertnæs og Kjos Fonn utforsker på ulike måter forbindelsene mellom kunst og rus. Som kunstner skal man være ekstraordinær. Det er en størrelse det er vanskelig å leve opp til. For romanfiguren Elise og for Bjertnæs blir rusen vekselvis styrkemedisinen som får dem til å våge, og hjelperen når de vil slippe unna forventningene og ansvaret. Lener de seg også på myten om at en kunstner bør søke overskridelsen, da gjerne i form av rus, for virkelig å skape verk av betydning?Sverre Bjertnæs er en av Norges fremste kunstnere, og har vært utstilt både i USA og en rekke europeiske land. Heroin Chic er Maria Kjos Fonns tredje bok, og den ble nylig tildelt Osloprisen for beste litteratur av Natt og Dag.Bjertnæs og Kjos Fonn møter Vigdis Hjorth til samtale om kunst, litteratur og rus. Hjorth har selv skrevet om tematikken, blant annet i romanen Hva er det med mor fra 2000. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Maria Kjos Fonn, Sverre Bjertnæs og Vigdis Hjorth om kunst, litteratur og rus

Hva sier egentlig forskningen om barns læring på skjerm? Hvordan bør foreldre og lærere forholde seg til skjermbruken i skolen? Hør forfatter Gaute Brochmann fortelle om situasjonen i norske klasserom, og debatten om skjermene der. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Skjermbruk i skolen for dummies

Tenk at det knapt er 15 år siden smarttelefonen gjorde sitt inntog. Nå har vi nordmenn mer enn en hver oss. Hvordan har smarttelefonen endret oss? I boka Appenes planet undersøker Thomas Hylland Eriksen hvordan smarttelefonen har påvirket vår følelse av tid og rom, vår evne til å huske og planlegge. Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, og har i en årrekke arbeidet med temaer som globalisering, nasjonalisme, identitetspolitikk og klimaspørsmål. I dette digitale foredraget tar han for seg hvordan teknologi endrer samfunn, nærmere bestemt de store forandringene som har fulgt den lille dingsen hver av oss har i lomma. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Smarttelefonen for dummies. Ved Thomas Hylland Eriksen

Gul bok er tittelen på Zeshan Shakars etterlengtede andrebok, som allerede har fått et ras av knallanmeldelser. Her treffer vi Mani, som har vokst opp i en blokkleilighet på Haugenstua. Etter sjette jobbintervju trekker han endelig det lengste strået og blir ansatt i Oppvekstdepartementet. Tidligere har Mani blitt eksponert for norsk middelklasse som student på BI. Men det har bare vært i timer av gangen, for så å kunne dra hjem igjen til Haugenstua. Med fast jobb i departementet rykker imidlertid middelklassekulturen mange hakk nærmere, og resultatet blir små og større kollisjoner mellom Manis virkelighetsoppfatning og verden slik den presenteres som en selvfølge av de nye kollegaene. Gul bok er en finmasket framstilling av å føle seg fram i en verden der man ikke kan reglene og der det vante verdisystemet er byttet ut: Tøyen er plutselig mer kred enn Frogner, og ferieturen Manis kjæreste Meena drømmer om til Dubai problematiseres av kollegaene som snakker om Dubais bruk av undertrykkelse og moderne slaveri. Shakars bejublete debut Tante Ulrikkes vei ble blant annet hedret med Tarjei Vesaas debutantpris, og handlet om de to ungdommene Mo og Jamal og deres kronglete vei ut i ungt voksenliv. Som i Shakars første bok tematiserer også Gul bok ulike opplevelser av utenforskap og minoritetsstatus, denne gangen i et kontorlandskap som rystes hardt av 22. juli-terroren. På Litteraturhuset møter Shakar litteraturkritiker Bjørn Ivar Fyksen til samtale. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Kontor og klasse. Zeshan Shakar og Bjørn Ivar Fyksen

Det er ett år til Ingvild Rishøi kommer med ny bok, men hun er generøs nok til å dele et utdrag med oss nå allerede. I tekstutdraget fra den nye utgivelsen er det som så ofte før hos Rishøi et utsatt barn som forteller. Hun skal være med i Luciatoget, men Luciadrakten må strykes. Kan vaktmesteren i blokka hjelpe, når pappa bare sover? Og kommer pappa til å våkne i tide til å se henne i opptoget i gymsalen? Omsorgspersoner som ikke makter ansvaret. De små feiltrinnene som bikker verden utforbakke. Glimtene der man forstår at bror er syk, at mor har glemt å gi hamsteren vann eller at pappa ikke rakk det denne gangen heller. Evige somrer og brå vintre, eller som en av karakterene hennes selv sier det i samlingen Historien om fru Berg fra 2011: «Det beste og det verste bare om hverandre og om hverandre.» Sånn er Ingvild Rishøis noveller: varme og såre, og de blir sittende lenge i kroppen. Hør Rishøi lese i denne eksklusive digitale førpremieren. Musikerne Sandra Kolstad og Kine Kolstad har laget musikk til lesningen.

Snikkikk med Ingvild H. Rishøi

Litteraturhusets norskspråklige podcast presenterer bearbeidete versjoner av samtaler og foredrag som har funnet sted på huset, i regi av stiftelsen Litteraturhuset. Litteraturhuset i Oslo er Norges første og Europas største litteraturhus, og er viet litteraturformidling i ordets romsligste forstand. Siden åpningen høsten 2007 har forfattere fra alle verdensdeler gjestet huset, og gjennom lesninger, samtaler, foredrag og debatter etterstrebes det å åpne for nye erfaringshorisonter og perspektiver på hvordan samfunnet, verden og menneskene rundt oss ser ut.

hubhopper

Litteraturhusets podkast

hubhopper