I år er det ti år siden terrorangrepet 22. juli 2011. I løpet av året har det blitt skrevet mye om tiårsmarkeringen i avisene og flere bøker om 22. juli har blitt publisert. Et sentralt spørsmål som har blitt stilt, er om vi har tatt et ordentlig oppgjør med tankesettet bak 22. juli. Hos Kort fortalt denne uken spør vi rådgiver i Agenda Sylo Taraku om hvorfor det kommer et krav om et oppgjør nå, ti år etter. Kommunikasjonsrådgiver i Agenda Fredrick T. Mortvedt ledet sendingen.

Tankesmien Agenda

Kort fortalt: 22. juli ti år etter

De fleste av oss gir fra oss frivillig store mengder informasjon om oss selv på internett. Alt for å kunne handle, dele bilder og si hva vi mener uten å måtte betale for det. Denne uken får Kort fortalt besøk av Agenda-rådgiver og forfatter Hilde Nagell. Kommunikasjonsrådgiver Fredrick T. Mortvedt ledet sendingen.

Kort fortalt: Døden for overvåkningskapitalismen

Den franske økonomen Thomas Piketty er blitt hyllet internasjonalt for sine bidrag til en grundigere og mer systematisk forståelse av utviklingen av, og årsakene til, den økende økonomiske ulikheten. I 2020 kom Piketty med boka «Kapital og Ideologi» - en oppfølger av den nå verdenskjente «Kapitalen i det 21.århundret». Her tar han for seg ulikhetens politiske og ideologiske historie og diskuterer hvordan ideologier rettferdiggjør økonomiske, sosiale og politiske uenigheter under forskjellige forhold. I det siste nummeret av tidsskriftet Agora, drøfter den kjente norske økonomiprofessoren Kalle Moene Pikettys siste bok. Han spør blant annet om det virkelig er slik Piketty hevder, at ideologien og politikken bestemmer utviklingen av såkalte «ulikhetsregimer»: «Er det slik? Går utviklingen fra tegnebrettet til realitetene? Eller er det en evolusjon med en gjensidig avhengighet mellom på den ene siden ideologi og åpolitikk og på den andre siden økonomisk utvikling og ulikhet?». I sin artikkel argumenterer Moene for det siste. Påstanden hans er at den gjensidige avhengigheten mellom politikk og økonomi bestemmer ulikhetsregimene. Han illustrerer det med eksempler fra Skandinavia i perioden 1930 til i dag. I dette frokostmøtet får du høre Kalle Moene diskutere kapital og ideologi med et kritisk blikk både på Piketty og Norge.

Kapital og ideologi i Norge - Et kritisk blikk på Piketty

Forrige uke var gründer og daglig leder av Oda (tidligere Kolonial) Karl Munthe-Kaas på Dagsnytt 18 og forsvarte formuesskatten. Denne uken kommer han til Politisk ukeslutt for å snakke om hvordan det kan ha seg at han som bedriftseier snakker så varmt om formuesskatten. Og hvis det ikke er formuesskatten, hva er det da som er de største hindringene for å starte nye bedrifter og skape flere arbeidsplasser i Norge?

Politisk ukeslutt: Næringslivsleder som er for formuesskatten!

Inntektsforskjellene i Norge øker. Den økonomiske ulikheten i formue i Norge er på størrelse med Frankrike og Storbritannia. Samtidig har andelen fattige økt, og flere barn lever i fattige familier. De fattige i Norge er ikke så fattige som i de fleste andre land, men avstanden til de velstående innebærer en følelse av økonomisk knapphet og færre muligheter til å delta i samfunnet. Hva betyr dette for det norske samfunnet, og hva må vi gjøre i møte med ulikhetskrisen? Tankesmien Agenda inviterer til bokbad med en av forfatterne av boken «Økonomisk og sosial ulikhet i Norge». Til bokbadet kommer: - Knut Halvorsen, forfatter og professor emeritus i sosialpolitikk ved OsloMet - Mette Nord, leder for Fagforbundet Ordstyrer er Trygve Svensson, leder for Tankesmien Agenda.

BOKBAD: Økonomisk og sosial ulikhet i Norge

Når mennesker faller utenfor, er kostnadene store, både for den enkelte og for samfunnet. Den norske velferdsstaten skal sørge for at alle får trygghet og muligheter, og sikre inntekt, bolig, helse og utdanning for alle. Sosialpolitikken er velferdsstatens tilbud til dem som har trenger ekstra støtte. Over tid har sosialpolitikken endret seg, i tråd med trender i samfunnet for øvrig. Samtidig øker andelen unge mennesker utenfor arbeidslivet og antallet barn som vokser opp i fattigdom, det stormer rundt barnevernet, og særlig etter pandemien er mange bekymret for barn og unges psykiske helse. Vi spør: • Prøver vi å løse for mange samfunnsproblemer på individnivå? • Hva består sosialpolitikken av, og hvem har ansvaret for at den virker? • Hva er de største hullene i norsk sosialpolitikk i dag og hvordan har den endret seg over tid? Paneldeltakerne: Mimmi Kvisvik, leder i FO Tone Fløtten, daglig leder på Fafo Ole Jacob Madsen, psykolog og forfatter Møteleder: Sigrun Aasland, nestleder i Tankesmien Agenda

Hva er vitsen med sosialpolitikk?

Hva er retningsgivende næringspolitikk? Denne uken i Kort fortalt skal vi snakke med nestleder i Tankesmien Agenda Sigrun Aasland om - retningsgivende næringspolitikk - økonomen Mariana Mazzucato - hvordan vi skal få fart på det grønne skiftet i Norge Kommunikasjonsrådgiver Fredrick T. Mortvedt leder sendingen.

Kort fortalt: Hvor skal vi med næringspolitikken?

De aller fleste ungdommer er lovlydige og oppfører seg bra. Dette gjelder også for de mest kriminelt belastede områdene i Oslo. Ungdomskriminaliteten har imidlertid utviklet seg i feil retning de siste årene. Spesielt med tanke på økningen i antall unge gjengangere. Det er bekymringsfullt fordi det betyr at reaksjonene fra samfunnet ikke har fungert for denne gruppen. Paneldeltakere: - Randi Rosenqvist, psykiater og nestor i rettspsykiatri. - Maria Aasen-Svensrud, stortingspolitiker (Arbeiderpartiet). - Jan Bøhler, stortingspolitiker (Senterpartiet). - Dara Goldar, SV-medlem og grunnlegger av «Unge Holmlianere». - Ordstyrer: Sylo Taraku, Agenda-rådgiver.

Hvordan forebygge ungdomskriminalitet?

Riksrevisjonen kom nylig med flengende kritikk av befolkningens psykiske helsetilbud. Mange får ikke hjelp når de trenger det. Pasienter skrives ut før de er ferdig behandlet, og tilbudet varierer etter hvor i landet du bor. Skyldes det hvordan vi styrer og måler? En rekke styringsverktøy er tatt i bruk i psykisk helsevern: Flere lovfestede brukerrettigheter, mer detaljerte prosedyrer og retningslinjer, pakkeforløp, kvalitetsindikatorer, samt et nytt innsatsstyrt finansieringssystem (ISF), som setter en prislapp på spesifikke diagnoser og aktiviteter. I all iveren etter å detaljstyre, har vi mistet evnen til å tilby variert og god behandling som tar hensyn til behovene for enkeltmennesker og familier? Paneldeltakere: - Ove Vestheim, erfaringsrådgiver i Bjørgvin DPS og leder av Erfaringspanelet psykisk helse og rus, Helse Bergen - Trude Senneseth , psykologspesialist og programansvarlig Samskaping i vest - Kim Edgar Karlsen, fagsjef i Norsk psykologforening - Hilde Nagell, rådgiver i Tankesmien Agenda.

Tillit og psykisk Helse

I frøste episode av Kort fortalt går vi kjapt gjennom alt som er galt med boligmarkedet. Hvordan havnet vi her, og hva bør vi gjøre? Fagsjef i Agenda og forfatter av boken Det norske hjem Hannah Gitmark gir oss svarene. Programleder er kommunikasjonsrådgiver i Agenda Fredrick T. Mortvedt. OBS: Det er et lite hakk i sendingen etter et kort nettbrudd.

Kort fortalt: Alt som er galt med boligmarkedet

Tidsskriftet Agora publiserte et nytt nummer med Thomas Piketty som tema og med hovedfokus på hans siste bok Kapital og ideologi. Det inneholder åtte bidrag av sosiologer, økonomer, historikere, filosofer og statsvitere, et intervju og ikke minst et omfattende essay som Piketty har skrevet spesielt for dette nummeret. Paneldeltakere: - Jørgen Pedersen, postdoktor filosofi, Universitetet i Bergen - Ingrid Hjertaker, stipendiat, Høgskolen i Innlandet - Sigrun Aasland, nestleder, Tankesmien Agenda Ordstyrer: Stein Sundstøl Eriksen, forsker, NUPI

Agora-slipp: Thomas Piketty

Verden ser til Norden, mer enn noen gang. Den nordiske modellen har levert igjen, og vi er på vei ut av pandemien. Sosialdemokratiet har utviklet velferden i de nordiske landene, men heller ikke Norden blir den samme. På nytt må vi se fremover. Vi har samlet den ypperste ledelsen i det nordiske sosialdemokratiet til en samtale om Nordens vei videre. Hva skal til for å sikre trygghet, beredskap, arbeidsplasser, klima og likestilling fram mot 2030? Krever 2020-tallet en tøffere kamp mot stadig økende ulikhet, i stedet for å la de rikeste trekke til seg stadig mer penger og makt? En tydeligere sosialdemokratisk politikk kan bli mulig, men bare hvis velgerne vil. De neste 15 månedene står vi overfor valg i alle de fem nordiske landene. Hva er de sosialdemokratiske toppledernes oppskrift på økt oppslutning, post COVID19? - Stefan Löfven, statsminister og partileder Socialdemokraterna, Sverige - Peter Hummelgaard, arbeids- og likestillingsminister, Danmark - Logi Már Einarsson, partileder Samfylkingin – Jafnaðarmannaflokkur Íslands, Island - Antton Rönnholm, partisekretær i Finlands sosialdemokratiske parti - Peggy Hessen Følsvik, leder LO, Norge - Jonas Gahr Støre, partileder Arbeiderpartiet, Norge - Moderator: Trygve Svensson, leder av Tankesmien Agenda. SAMAK er samarbeidet mellom sosialdemokratiske partier og fagbevegelsen i Norden. Arrangementet skjer i samarbeid med Cevea, Tankesmedjan Tiden og Friedrich Ebert Stiftung Nordics.

Norden etter COVID19 – Hvor vil vi?

Båttrafikken langs kysten i nord øker kraftig. Både nærings- og passasjertrafikken forventes å vokse betydelig i tiden som kommer. Samtidig ser vi at klimaendringene fører til hardere vær, noe som igjen fører til større beredskaps- og sikkerhetsutfordringer. Trafikkvekst og hardere vær kan føre til flere kritiske situasjoner og i verste fall ulykker. Rammevilkårene og samhandlingen i beredskapen i nord bør derfor prioriteres i større grad, ifølge Redningsselskapet. Hvordan skal sivilsamfunnet og myndighetene møte denne utfordringen? Er vi rett og slett ikke godt nok forberedt? For å diskutere dette kom: - Rikke Lind, generalsekretær i Redningsselskapet - Are Tomasgard, LO-sekretær med ansvar for samfunnsberedskap - Johan Marius Ly, avdelingsdirektør, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Torgeir Knag Fylkesnes, Sosialistisk Venstreparti - Sandra Borch, Senterpartiet - Cecilie Myrseth, Arbeiderpartiet -Trygve Svensson, leder i Tankesmien Agenda.

Kystberedskap i nord: Er vi forberedt?

Utviklingen av det norske demokratiet har vært en kamp om å "komme til orde". Hvem blir sett på som "innenfor", med legitime krav, og hvem defineres utenfor og dermed forblir "tause"? Hør Trygve Svensson i samtale med forfatter og professor Anders Johansen om det kritikerroste storverket "Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913".

Bokbad om å Komme til orde

10 år etter 22. juli. Lykkes vi i kampen mot høyreekstremisme? I anledning 10 år etter 22. juli inviterte Tankesmien Agenda til en digital panelsamtale om kampen mot høyreekstremisme tirsdag den 4. mai. Paneldeltakere er: - Cathrine Thorleifsson, forsker ved Senter for ekstremismeforskning (C-Rex). - Munir Jaber, Utøya-overlevende og rådgiver i LO. - Siv Sørensen, PST. - Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda (ordstyrer). Panelet skal ta et tilbakeblikk på arbeidet mot høyreekstremisme de siste ti årene, gjøre opp status og se fremover. Trusselen fra høyreekstremisme er blant «de mest alvorlige truslene» mot Norges sikkerhet, ifølge PST. Hva har vi som samfunn gjort for å bekjempe og forebygge høyreekstremisme etter 22. juli? Hvorfor har vi ikke klart å redusere denne trusselen og hva bør gjøres bedre i tiden fremover?

Lykkes vi i kampen mot høyreekstremisme?

Agenda is a think tank focused on Norwegian domestic politics and international affairs. Our research focuses particularly on five topics: Labor economics, public welfare, immigration and integration, climate change and energy, as well as foreign policy. Most recordings are in Norwegian.

hubhopper

Tankesmien Agenda

hubhopper