Vi hører stadig historier om hunder og katter som forlates eller druknes når eieren skal på ferie. For noen år siden ble det avdekket forferdelige forhold for griser på gårder, og den skandalen ruller og går fortsatt. Har dyr tilstrekkelig med rettigheter og vern?Hans Tore Høviskeland fra Økokrim forteller hvilke regler som gjelder for dyrevern og om hvordan domstolene vurderer brudd på dyrs rettigheter nå. Vi hører også om hvordan politiet jobber med dette og hva Hans Tore tenker om dyrepoliti. I tillegg forteller programleder Marianne Reinertsen om en rykende fersk sak som er berammet i november.

Er det lov?

§69 Dyrs rettigheter

Under pandemien så vi dessverre en økning i vold i nære relasjoner. Men når politiet bistår partner og barn – hva skjer med kjæledyrene? Hans Tore Høviskeland forteller i denne teaseren om en problemstilling innen dyrevelferdsretten som lenge har vært oversett. I tillegg avsløres det hva torsdagsepisoden handler om, hvor Høviskeland forteller programleder Marianne Reinertsen mer om dyrs rettigheter.Vold i nære relasjoner er et viktig tema i seg selv som Jusspodden går i dybden av i episode 42.

Kjæledyrs rettigheter ved vold i nære relasjoner

12. oktober startet ankesaken mot «Kulturprofilen». Han er tiltalt for overgrep mot flere kvinner. Han ble dømt i tingretten og ankesaken behandles i lagmannsretten frem mot jul. Hva handler denne saken om? 1 av 10 kvinner har opplevd voldtekt minst en gang. Og Mørketallene er store. Ni av ti som opplever voldtekt anmelder ikke forholdet. Av de tilfellene som anmeldes, henlegges fire av fem saker. Og så har vi denne gråsonen, hvor det kan være uklare grensedragninger, kalt gråsonesex, eller gråsonevoldtekt. Har vi et tilstrekkelig strafferettslig vern mot ufrivillig sex? Er jussen god nok eller bør vi få en egen samtykkelov? Professor og instituttleder ved institutt for kriminologi og rettsosiologi ved Det juridiske fakultet i Oslo, May-Len Skilbrei er på besøk i studio for å snakke med programleder Marianne Reinertsen om dette vanskelige temaet. May-Len jobber med, og forsker på, seksualisert vold, seksuallovbrudd og forholdet mellom seksualitet og makt.

§68 Kulturprofil, gråsonesex og samtykkekrav

Eirin Eikefjord (jurist og politisk redaktør i Bergens Tidende) og Jon Wessel-Aas (leder i Advokatforeningen og partner i Lund&Co) er tilbake i studio for å fortsette samtalen om høstens viktigste saker.Etter at nye regler om ankesiling i straffesaker ble innført i 2020 viser det seg nå at ca halvparten av anker over tingrettsdommer blir nektet fremmet.Er det i tråd med lovens intensjon – og hvilke konsekvenser har det for rettsikkerheten? Nå er en sak testet for Høyesterett. Hvilke konsekvenser vil domstolens avgjørelse ha?Rusreformen ble stemt ned, så hva er det som nå skjer i domstolene ved rettsavgjørelser på dette feltet? En tilsnikelsesreform – eller justering av praksis for å få straffenivået i samsvar med Stortingets syn og samfunnets endrede rettsoppfatning?

§67 Ankesiling og rusreform i domstolene

Denne uken skal det handle om høstens viktigste juss-saker! I denne episoden handler det om Tengs-saken og Ropstad Gate.Hva skjer i de uløste drapssakene til Birigitte Tengs og Tina Jørgensen nå og fremover? Og hva vil skje med saken til fetteren til Birgitte Tengs? Fetteren ble dømt, og deretter frikjent – men dømt til erstatning til foreldrene. Kan vi nå få en endring i denne praksisen?KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad trakk seg etter at det ble avdekket krøll knyttet både til reglene om pendlerbolig og skatt. Er reglene for vanskelige å forstå? Eller er det snarere kontrollen med våre folkevalgte som ikke er god nok?Panelet i dagens episode består av Eirin Eikefjord (jurist og politisk redaktør i Bergens Tidende) og Jon Wessel Aas (leder i Advokatforeningen og partner i Lund&Co). De hjelper programleder Marianne Reinertsen med å forstå en av vår tids største rettsskandaler og hva Ropstad-saken egentlig handler om.

§66 Tengs-saken og Ropstad Gate

//Betalt innhold// Miniserien ‘Fremtidens jurist i et digitalisert samfunn’ er laget i samarbeid med Centre on Experiental Legal Learning (CELL) ved Det juridiske fakultet i Oslo. Automatiseringen i forvaltningen øker stadig, men til hvilken pris? Automatisering og digitalisering i saksbehandling og lovgivning har et enormt potensiale – hvis dette gjøres riktig. Hvilken rolle har – og bør jurister ha – i dette arbeidet? Gjestene i denne episoden er Dag Wiese Schartum og Marianne Lie Løwe fra Sivilombudet.Marianne er seniorrådgiver i Sivilombudet og Dag er jussporfessor og leder for Senter for rettsinformatikk (SERI) ved Det juridiske fakultet i Oslo.I tillegg får Jusspodden besøk av jusstudentene ved Det juridiske fakultet i Oslo Eirik Chambre Eng og Åse Haram. Eirik har utviklet et program som finner henvisningsfeil i lover. Åse har laget en JOU (Jusstudentenes offentlige utredning) ‘Lex Digitalis’, om digital fordeling av velferdsytelser.Dette er fjerde og siste episode i miniserien ‘Fremtidens jurist i et digitalisert samfunn’.

§65 Forvaltningsroboter avgjør saken din

//Betalt innhold// Miniserien ‘Fremtidens jurist i et digitalisert samfunn’ er laget i samarbeid med Centre on Experienital Legal Learning (CELL) ved Det juridiske fakultet i Oslo. Når det kommer til digitaliseringens fremmarsj er et av de store spørsmålene – kommer robotene til å ta over jobben din? Hvordan stiller dette seg for advokaten, som jobber med å geleide oss vanlige folk gjennom rett, galt og lovregler? Vil vi få advokatroboter? Hvordan vil det i så fall påvirke advokatene – og oss som trenger advokathjelp? Og hvordan i alle dager skal en slik advokatrobot fungere og reguleres?Gjestene i episode 3 av miniserien ‘Fremtidens jurist i et digitalisert samfunn’ er Tale Sjølsvik og Morten B. Tidemand. Morten er advokat i LIGL Advokater og Tale er prodekan ved Oslo MET, tilknyttet CELLS Lovlab og forsker på advokatrollen.I tillegg forteller jusstudent Sofie Færøvig om advokatroboter. Sofie har jobbet med problemstillinger knyttet til advokatroboter i valgemnet Legal Technology: Artificial Intelligence and Law ved Det juridiske fakutlet i Oslo.

§64 Advokatrobotene kommer?

//Betalt innhold// Miniserien ‘Fremtidens jurist i et digitalisert samfunn’ er laget i samarbeid med Centre on Experiental Legal Learning (CELL) ved Det juridiske fakultet i Oslo. Pandemien har snudd opp ned på det meste – inkludert århundrelange tradisjoner i de norske domstolene. Vi har det siste året hatt flere heldigitale rettssaker og eksperter spår at dette bare er begynnelsen. Hvordan kan – og bør – domstolene utvikle seg fremover? Og hvilke konsekvenser vil den økende digitaliseringen ha for rettssikkerheten vår? Ekspertene Tobias Mahler og Magni Elsheim forteller om erfaringer med digitale domstoler i Norge og verden. Magni er førstelagmann i Gulating lagmannsrett, og har hatt flere digitale rettssaker under pandemien. Tobias er jussprofessor tilknyttet CELL og Senter for Rettsinformatikk – SERI ced Det juridiske fakultet i Oslo.I tillegg hører vi fra Astrid Rønningen Stautland. Hun har som jusstudent forsket på digitale domstoler under pandemien og forteller om sine funn og noen gøyale historier i episode 2 av miniserien ‘Fremtidens jurist i et digitalisert samfunn’.

§63 Digitale rettssaker

//Betalt innhold// Miniserien ‘Fremtidens jurist i et digitalisert samfunn’ er laget i samarbeid med Centre on Experiental Legal Learning (CELL) ved Det juridiske fakultet i Oslo. Det offentlige digitaliserer stadig mer av sin virksomhet. Hvilke konsekvenser har det for folk flest? Med apper, chattefunksjoner og informasjon på nettsider er det enklere enn noen gang å finne svar på spørsmålene dine (og å gjøre ting selv). En seier for rettssikkerheten og tilgangen til rettshjelp for alle? Eller vil mulighetene teknologien gir snarere videreføre og skape nye forskjeller? Ekspertene i episoden er Jonathan de Lange og Runar Hilleren Lie. Jonathan er nylig avgått leder i Jussbuss og Runar er stipendiat og legal tech-ekspert tilknyttet CELL ved Det juridiske fakultet i Oslo. I tillegg stiller jusstudentene Gard Lid Aabakken og Katarina Torgersen opp og forteller om apper de har vært med å utvikle som kan hjelpe deg og meg om vi re på reisefot eller har spørsmål om lønnstrekk. Dette er episode 1 i miniserien ‘Fremtidens jurist i et digitalisert samfunn’.

§62 Rettshjelpsroboter og digitalt utenforskap

Valg og valgordningen er selve kjernen i vårt demokrati. I forrige episode handlet det om valg under en pandemi. I denne episoden skal vi løfte blikket og gå mer strukturelt til verks. Hvordan står det til med valgordningen vår? Trenger den litt olje i maskineriet eller å bytte ut noen deler i motoren for å virke knirkefritt?Jussprofessor Johan Giertsen er tilbake i studio. Han er professor og var representant i Valglovutvalget, som har evaluert valgordningen vår. 

§61 Trenger vi valgreform?

Det nærmer seg Stortingsvalg – det første valget under en pandemi. Smitten er på vei opp. Folk havner i karantene, smittede i isolasjon – og kanskje du våkner opp med litt grums i halsen på valgdagen. Hvordan skal valget gjennomføres på en måte som sikrer at alle som vil får stemt -  slik at resultatet er riktig og representativt?Jussprofessor (Det juridiske fakultet i Bergen) Johan Giertsen er på besøk i Jusspodden i ukens episode. Han har sittet i Valglovutvalget, og driver nettstedet poll of polls om meningsmålinger.

§60 Pandemivalg

Det er snart Stortingsvalg i Norge. Frie og uavhengige valg er grunnstenen i vårt demokrati. Men i det amerikanske valget i 2016 ble det klart at Russland forsøkte å påvirke for å oppnå at Trump ble valgt. De siste årene har vi sett påvirkningskampanjer og desinformasjon i forbindelse med valg i flere land. Er dette en fare i Norge? Og hvordan beskytter vi oss i så fall mot det?Roar Thon (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet - NSM) og Mona Naomi Lintvedt (stipendiat ved Det juridiske fakultet i Oslo) er tilbake i studio. I forrige episode snakket de om cyber-attacks og hacking knyttet til valg. I ukens episode forteller de om påvirkningskampanjer og de særlige utfordringene sosiale medier har gitt med tanke på mulighetene til å påvirke valg og avveningen av viktige hensyn i et demokratisk samfunn.

§59 Påvirkning av valg

Høsten 2020 ble Stortinget utsatt for cyber-angrep. Så gikk det et halvt år – og så ble Stortinget angrepet igjen. Et angrep som var større og mer avansert. Bedrifter blir stadig utsatt for angrep og eksperter har advart om at faren for angrep akselereres med økt bruk av digitale arenaer i jobbsammenheng under pandemien.Hvor sårbare er vi og hva kan vi gjøre for å forhindre slike angrep?Ekspertteamet Jusspodden har fått med på laget i denne episoden er fagdirektør i nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Roar Thon og stipendiat og ekspert på cybersecurity Mona Naomi Lintvedt.

§58 Cyber-angrep mot Stortinget

Bryter programleder Marianne Reinertsen loven når hun sykler i kollektivfeltet? Kjetil Kolsrud fra Rett24 forteller hva Høyesterett mener om syklister som sinker bussene på veiene. Et must for alle som sykler! – og for alle som irriterer seg over oss som sykler.Dette er første episode i sesong 6 av Jusspodden!

§57 Høyesterett befaler: Sykle i kollektivfelt

En tingrett i Nederland har dømt oljeselskapet Shell til å kutte 45 pst av sine utslipp globalt. Hvordan kom retten frem til sin avgjørelse og hvilke konsekvenser har det? Er det dommeres eller politikeres rolle å pålegge selskaper slike kutt – og kan dommen få betydning for Norge? I tillegg er det en ny dom fra Australia om kullkraftverk og vernet for barnas oppvekst og miljø. Fagdirektør fra NIM, Jenny Sandvig kommer tilbake i studio for å fortelle om disse dommene, samt svare på lytterspørsmål.

§56 Dom mot oljeselskapet Shell

Har du tenkt på hvor mye av det du gjør i løpet av dagen som i bunn og grunn er jus? Hvor mye av det vi hører om i media, som politikerne snakker om og som vi mener noe om, som faktisk er jusrelatert? Omtrent alle sider av livet og samfunnet vårt reguleres av lover og regler, men hvor mye vet vi egentlig om det? Ved å snakke med eksperter om dagsaktuelle temaer, ønsker Marianne Reinertsen å bringe jusen til folket!

hubhopper

Er det lov?

hubhopper