Hva konstituerer et godt liv? Hvordan blir man lykkelig? Disse spørsmålene er så komplisert, og samtidig så viktig, at de vil hjemsøke denne podcasten så lenge den lever. Jeg forestiller meg, med ganske godt belegg i litteraturen på området, at «det gode liv» også handler om en god balanse mellom velbehag og mening. La oss si du blir tvunget til å se på din favorittserie på Netflix resten av livet. I utgangspunktet er dette noe du gjør med glede, men dersom det blir det eneste du gjør, vil det oppleves uutholdelig kjedelig. Trolig vil du se på serien i noen dager og langsomt oppleve at livet er meningsløst. Egentlig er det så meningsløst å se denne serien dag ut og dag inn, at du kunne like gjerne brukt livet på en middelmådig jobb.Men hvorfor er det slik? Vel, ideen er at lykke ikke bare er noe som genereres av glede eller aktiviteter du liker, men også en følelse av at det du gjør er meningsfullt. For å være lykkelig, må du oppleve en blanding av glede og mening i det du fyller dagene med. Det er personligheten vår som avgjør hvilken balanse vi trenger mellom gledelige og meningsfulle aktiviteter for å rangere eller klassifisere oss selv som lykkelige. Det er med andre ord ikke en gylden kombinasjon som vil gi alle det de trenger, og det er den enkeltes oppgave og finne en god balanse. Du må finne en balanse mellom jobb og fritid, frihet og forpliktelse, vellyst og smerte som gir deg opplevelsen av et godt liv. Det kan hende at du dypest sett har mest behov for lek og moro for å ha det bra, eller det kan hende du i langt større grad opplever livet som bedre når du har mange plikter og meningsfulle oppgaver, som kanskje er slitsomme og vanskelige, men likevel fyller livet med mening, mål og retning. Når man leter etter det gode liv, og forestiller seg at det handler om overvekt av positive følelser, går man muligens i den vanligste livsfellen av dem alle. Ofte er smerte, sorg eller desperasjon sinnstilstander som vitner om vår evne til å bry oss. Uten dem ville vi levd på overflaten, kanskje tilsynelatende ubekymret og smilende, men likevel overfladisk og hult.Sterke følelser binder oss til livet og kan fungere som en viktig drivkraft. Sterke følelser kan også farge tilværelsen i mange nyanser, men samtidig er det psykologisk krevende å håndtere sterke følelser. God psykisk helse handler ofte om vår evne til å håndtere følelser, uttrykke våre behov og bruke følelsene som et slags livskompass. Vårt indre emosjonelle kompass er en viktig del av navigeringen i møte med livet. Mental selvutvikling handler ikke bare om å få det bedre og føle flere positive følelser. Det handler om å tåle flere følelser og finne et godt uttrykk for det som foregår på ”innsiden”. Selvutvikling innebærer i så henseende at vi ”orker å føle mer” og tar oss tid til å kjenne etter på de følelsene som oppstår i møte med utfordringer. Dernest handler det om å gi uttrykk for det man føler ovenfor andre mennesker som på en eller annen måte er innvevd i opplevelsen. Noen vil mene at likegyldighet er den alvorligste av sjelens sykdommer, og ofte er det denne sinnstilstanden som tar livet av et parforhold og muligheten for å leve et meningsfullt liv. Hvordan kan likegyldighet snike seg inn mellom husets fire vegger, og i verste fall slukke både varme og kalde følelser?I dagens episode skal jeg reflektere over balansen som gir oss et godt liv. For mye glede, velstand og friksjonsfrie dager kan bli kjedelig, gjøre oss dorske og svekke vår livsgnist. Jeg tror ikke man blir lykkelig av å oppleve ulykker og faenskap, men jeg tror man må balansere glede med aktiviteter som kanskje er mer krevende, potensielt sett smertefulle og ikke minst potensielt sett mer meningsskapende enn det som gir en umiddelbar tilfredsstillelse. Louis CK får presentert denne innsikten på en ganske god måte i serien som heter «Louie» sesong 4, episode 10.I denne episoden (avspilleren øverst) kan du høre et utdrag fra en episode på patreon.com/sinnsyn. Episoden inneholder en ganske konkret øvelse for å oppøve evnen til å leve mer meningsfylt og tilfredsstilende. Jeg har kalt episoden «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen».I den episoden reflekterer jeg løst og fast over veier og blindveier til et lykkelig liv i en times tid. Vi du høre hele foredraget, kan du altså gå til Øvelse 15 - Den lykkelige balansen. Tema er nok en gang lykke. Det er ikke sikkert at velbehag, vellyst og glede er de eneste ingrediensene i et lykkelig liv. For å avgjøre hvorvidt vi selv er lykkelige, eller eventuelt finne veien til et lykkeligere liv, gjelder det å vite hva som egentlig menes med et lykkelig liv. Det er ikke umiddelbart så lett å utlede, da ulike filosofiske berømtheter har debattert det «gode liv» i tusenvis av år uten å bli enige. Vil du høre mer om dette, er altså patreon.com/sinnsyn og episoden som heter «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen» et sted du kan høre mer. På min Patreon-side finner du i tillegg over 100 andre poster fra denne podcasten. Her er det flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcasten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

SinnSyn

#299 - Den lykkelige balansen

I møte med andre bringer vi mye til torgs. En del vet vi om, men mye har sneket seg med på lasset. Evnen til å sortere bidrag fra alle parter, legger grunnlaget for en god relasjon.Helvete er andre mennesker skrev Sartre, og denne setningen har blitt et slags slagord for de introverte eller de som har opplevd konflikter i familien. Egentlig er dette sitatet som regel misforstått, men det er unektelig en ganske fin catchfrase.Relasjoner er komplisert, og noen mennesker driver oss til vanvidd. Noen mennesker egger konstant til konflikt, mens andre mennesker er umulig å forstå. Noen mennesker er så hyggelige at det grenser mot irriterende, og noen mennesker er utrolig fascinerende og interessante. Hvordan vi opplever andre, handler like mye om oss som om dem. Relasjonen er det som oppstår i samspillet, og vi kan ikke unngå å legge til vårt eget bidrag. Det er spesielt i de nære relasjonene at det kan oppstå en del friksjon. I dagens episode skal jeg snakke om relasjoner og hvordan vi kan håndtere ulike samspill på best mulig måte. Her er det ingen enkel oppskrift, men kanskje noen tanker man kan ta med seg inn i de forholdene som lugger litt ekstra. Velkommen til en ny episode av SinnSynFor den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

#298 - Når helvete er andre mennesker

Mens selvfølelse handler om hvordan vi opererer på en underliggende ide om vår verdi som menneske, er identitet ofte knyttet til forhold av mer ekstern karakter. Når vi snakker om identitet, er det ofte med en politisk, religiøs eller kulturell undertone. Spørsmålet om hvem vi er, besvarer vi ofte på dette nivået. Det handler om hvilke forhold som definerer oss, og hva vi vektlegger varierer fra person til person. Noen har en sterk identitet i kjønn, nasjonalitet, seksualitet, karriere, etnisitet, hobbyer, sport, intellektuell kapasitet også videre. Ofte er det slik at det vi har høstet anerkjennelse for blir noe vi utvikler videre og identifiserer oss med. Kanskje skrev du en stil på ungdomsskolen som ble publisert i lokalavisen. Den positive oppmerksomheten gjorde deg stolt og motiverte en ambisjon om å bli forfatter. Å bli verdsatt som menneske er utrolig viktig. Det var de klar over allerede i oldtidens Hellas. Sokrates identifiserte behovet for berømmelse som en del av menneskets sjel. Han mente at sjelen bestod av tre deler. Først var det de primitive behovene som tørst og sult. Det andre var vår rasjonelle vurderingsevne, men uavhengig av disse hadde mennesket også en iboende streben etter verdighet og anerkjennelse. Sokrates kalte det for thymos (Fukuyama, 2018).I den grad vi høster respekt og oppmerksomhet på ulike områder, vil det fortellende Selvet plukker opp slike erfaringer og plasserer dem høyt opp på listen når vi skal beskrive oss selv. Ofte tenker man at identitet er en stabil størrelse, men for de fleste kan det variere en god del. Heldigvis har vi det fortellende Selvet som sørger for smidige overganger brolagt med forklaringer på hvorfor vi identifiserer oss annerledes enn før. Amin Maalouf (2001) er en fransk-libanesisk forfatter som hevder at identiteten vår kan forandre seg både plutselig og langsomt. Ofte er det slik at ulike aspekter ved identiteten vår får en mer eller mindre fremtreden plass. For eksempel kan en rik person med bakgrunn fra middelklassen føle en slags «arbeiderklasse-stolthet» når han omgås bemidlede mennesker som har arvet sin formue. I en slik situasjon identifiserer han seg hovedsakelig som «gutten på gulvet» som arbeidet seg oppover i hierarkiet med høy kapasitet og pågangsmot.Noen mennesker har en identitet som endrer seg raskt og hyppig, mens andre er mer fikserte på enkelte aspekter som definerer dem, enten det er nasjonalitet, religion eller sosioøkonomisk status, mens alt annet betraktes som underordnet. Det er imidlertid en del problemer med rigide hierarkier over egenskaper som får forrang og definerer hvem vi er. Med smale definisjoner risikerer man å måle andre etter en snever standard eller påtvinge andre å plassere seg selv i det samme hierarkiet, selv om denne typen kategoriseringer blir feilaktige forenklinger. Ingen mennesker kan beskrives i sin helhet i en enkel karakteristikk. Identiteten vår utgjør summen av alle våre typiske tilbøyeligheter.Identiteten påvirkesVi kan påvirke andre menneskers identitet ved å plassere dem i overfladiske kategorier. Det er åpenbart for oss at nordmenn skiller seg fra spanjoler på mange måter, men det er like åpenbart at den enkelte nordmann er forskjellig fra andre nordmenn. Likevel har vi en tendens til å konstruere grupperinger og betrakte alle menneskene i gruppa som like, enten vi refererer til holdninger, gemytt, kriminalitet eller noe annet. Vi kan for eksempel si at «amerikanerne invaderer», «muslimene terroriserer» eller «meksikanerne stjeler». Selv om generaliseringer kan virke ufarlige i hverdagsprat, kan denne typen språkbruk få seriøse konsekvenser for menneskers identitet.Maalouf (2001) poengterer at sosiopolitiske forhold kan influere på menneskers identitet. Han beskriver en homofil mann fra Italia under fascismen. Mannen var en stolt patriot helt til regimet begynte å forfølge homofile. Som undertrykt borger ble han tvunget til å identifisere seg med sin seksuelle legning, noe som i utgangspunktet bare vare en bitte liten del av ham. I det han må forsvare seg, blir patriotismen skjøvet ut i periferien, mens homoseksualiteten får stor plass i mannens identitet. Det samme kan man se hos religiøse grupper når troen utfordres. Mennesker som føler seg angrepet, forsvarer seg. Dermed får det de forsvarer uforholdsmessig stor plass i personens totale «psykologiske økonomi». Når vi plasserer mennesker i forenklede kategorier risikerer vi altså å konstruere farlige stereotypier som faktisk påvirker menneskers identitet.I dagens episode skal vi tilbake til Universitetet i Agder og samtalen med filosof Håvard Løkke. Dette blir siste del i denne miniserien om identitet. Hvis du er enda mer interessert i denne tematikken, har jeg tidligere laget to episoder, henholdsvis episode #42 og #43, om identitet hvor jeg snakker om fenomenet fra litt andre vinklinger enn dem du finner i denne serien. I dag får du høre slutten av samtalen med Håvard Løkke og Andre Sundbø Olsen. Vi har nå snakket sammen i over 3 timer, og vi begynner nok å bli litt slitne i hodet. Defor springer samtalen mer, og den er ikke like spisset inn ot identitet som de foregående avsnittene. Jeg tar den likevel med her for å sette punktum for en hyggelig og interessant samtale under mangfoldsuka på Universitetet i Agder. Det er midt i januar 2021, og vi snakker sammen mens Biden blir tatt i ed som ny president i USA.Som nevnt er identitet også knyttet til kjønn, politiske ståsteder, religiøse overbevisninger og mange andre ytre eller kulturelle faktorer. Disse faktorene endre seg i tråd med bevegsler og bølger i det kulturelle farvannet, neo som også påvirker hvordan vi identifiserer oss. Jeg innleder dagens episode med noe poeng i denne retningen fremført av komikeren Sean Lock. Velkommen til den syvende og isse delen i serien om identitet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

#297 - Thymos

Følelsen av sammenheng og identitet kan forstyrres av et svært svingende følelsesliv. Hvem er jeg når følelsene og tankene jeg har i dag, er diametralt motsatt av dem jeg hadde i går?Vi fortsetter samtalen på Universitetet i Agder, og tema er identitet. Jeg snakker med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Denne gangen innleder vi med en diskusjon rundt alvorlige psykiske plager og identitet. Vi snakker spesielt om ustabil personlighetsforstyrrelse av borderline type. Spørsmålet er om en person som føler så sterkt, og svinger mye i sine følelser, opplever en mindre grad av kontinuitet i seg selv, og at dette avstedkommer en følelse av en usammenhengende og svak identitet. Sterke følelser farger våre perspektiver, og når følelsene svinger kraftig, svinger våre oppfattelser og meninger tilsvarende, og en slik tilstand skaper en følelse av psykisk uforutsigbarhet som er vanskelig å sjonglere, spesielt i relasjoner. Jeg vil begynne dagens episode med en kort introduksjon til denne såkalte personlighetsforstyrrelsen som handler om et svært ustabilt og svingende følelsesliv. Emosjonelt ustabil («borderline») personlighetsforstyrrelse regnes som en forholdsvis alvorlig psykisk lidelse med høy mortalitet, selvskading og selvdestruktiv atferd. Alle mennesker har en tendens til å fanges av følelser på en måte som hindrer et mer nyansert perspektiv. Det er noe som blant annet oppstår i krangler og konflikt for de fleste av oss, men når denne tendensen blir noe som berører personen hver dag og flere ganger om dagen, begynner man å se konturene av noe som kvalifiserer for en diagnose i psykisk helsevern. Det er ikke en sykdom, men et reaksjonsmønster, som alle kjenner til, men som hos borderline-personen blir mer toneangivende enn hos andre og dermed problematisk. Tilstanden er forbundet med en lang rekke negative livshendelser, som tidlig uførhet, familieproblemer, inngripen fra barnevern, vold, ulykker, rusmisbruk, høy frekvens av andre psykiske lidelser, sosial mistilpasning, lav livskvalitet og redusert livslengde.Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er ofte hjelpesøkende, og de kontakter gjerne fastleger, psykiatrisk legevakt og allmenn legevakt i forbindelse med kriser, gjerne av suicidal art. Av samme grunn er de ofte innlagt i psykiatriske akuttavdelinger eller avlastningsavdelinger ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det er mer omstridt om de drar nytte av lengre tids psykiatrisk døgnbehandling.Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse var tidligere ansett for å være svært vanskelig å behandle, men prognosen har bedret seg de senere årene, takket være utvikling av nye og mer effektive behandlingsmetoder. Det er ingen psykofarmaka som kan kurere tilstanden. Internasjonalt er det konsensus om at riktig behandling er psykoterapi. Behandlingen bør være langvarig, strukturert, sammenhengende, teoretisk velbegrunnet og gjerne basert på teamarbeid med tett samarbeidende terapeuter. Flere spesifikke behandlingsmetoder har vist god effekt: mentaliseringsbasert terapi (MBT), dialektisk atferdsterapi (DBT), skjematerapi, overføringsbasert psykoterapi, kognitiv analytisk terapi m.fl.Alle de ovennevnte behandlingsmetodene er utviklet utenfor Norge, men til forskjell fra medikamenter kan ikke disse behandlingsmetodene importeres i esker og deles ut til pasienter. Selv driver jeg mentaliseringbasert gruppeterapi og målgruppen er mennesker som sliter med den typen emosjonelle svinginger jeg beskriver her. Evnen til å observere seg selv reagere, og ikke bare reagere, er en type øvelse som til slutt gjør mester, og i dette tilfellet er en mester en person som opplever kontroll, oversikt og sammenheng i sitt eget følelsesliv.I dagens samtale med filosof Håvard Løkke ser vi på hvordan en kraftig bipolaritet i opplevelser kan medføre en følelse av identitetsproblematikk. Vi ser også på hvordan psykisk borderline-struktur, også kan spille seg ut i miljøet rundt en person som tenderer til svart/hvitt tenkning, impulsivitet og enormt skiftende humør. Da vi snakket sammen, ble Biden innsatt som president i USA, og spørsmålet er om den tiltagende polariseringen man så i USA er en direkte refleksjon av en leder med et svært emosjonelt ustabilt, narsissistisk og splittet sinn, altså Bidens forgjenger.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

#296 - Identitet og sterke motstridende følelser

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Har man opplevd mye kritikk, mobbing og svik, møter man ofte nye mennesker med mistenksomhet og mistillit. En slik innstilling kan holde andre mennesker på avstand og hindre fortrolige relasjoner. Den sviktede personen får sånn sett bekreftet sitt perspektiv som forteller at andre mennesker ikke bryr seg og vil komme til å trekke seg unna. Dermed blir personens mistenksomme tolkningsmønster en slags selvoppfyllende profeti som former hans sosiale virkelighet og gjør ham ensom. På ett eller annet nivå er summen av alle våre tilbøyeligheter, våre typiske reaksjoner, tenkemåter og atferdsmønstre, nettopp det som kjennetegner oss, og dermed en variant av det vi kjenner igjen som en del av vår identitet - Altså en type karaktertrekk som viser seg å være ganske vedvarende.Vi har alle et psykisk operativsystem som dikterer vår selvoppfattelse og livsperspektiver uten at vi egentlig er klar ovr dette. Noen lever godt med sine livskonstruksjoner, mens andre har vonde erfaringer fra fortiden som ødelegger muligheten for en mer åpen og trygg holdning. Mange sliter med lav selvfølelse og dårlig selvtillit, noe som ofte hindrer dem i å påta seg nye utfordringer. De stiller seg bakerst i køen, lar hensyn til andre komme foran egne behov og på den måten visker de seg gradvis ut av det sosiale landskapet. Når de ikke hevder sine behov eller tar sin plass, blir de ofte tatt for gitt av sine omgivelser, noe som igjen forsterker den dårlige selvfølelsen.Poenget er at vi skjærer verden i et bestemt snitt. Vi ser oss selv på en bestemt måte som ikke nødvendigvis medfører riktighet. For å slippe ut av destruktive ”virkelighetstunneler” må vi slutte å leve i pakt med vår ubevisste autopilot, og ta et skritt tilbake. Vi må stoppe opp og observere oss selv. Vi må undersøke våre tanker, følelser og impulser slik de oppstår i bevisstheten fra det ene til det andre øyeblikket. Vi må avsløre den automatikken som hele tiden styrer våre følelser, tanker og måten vi håndterer livet på. Se deg selv utenfra og forsøk og observer prosessene som ustanselig foregår i ditt mentale operativsystem. Dette er essensen av mye psykoterapi, og det er en svært sentral del av selvutvikling.Dette blir den femte episoden i miniserien om identitet. Jeg fortsetter samtalen med filosof Håvard Løkke, og vi starter med å snakke om forholdet mellom identitet og tro.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.  See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

#295 - Plug & Play mentalt operativsystem

Våre opplevelser av oss selv og verden filtreres gjennom et slags psykisk operativsystem som er installert og modifisert i takt med våre tidligere erfaringer. Har man opplevd mye kritikk, mobbing og svik, møter man ofte nye mennesker med mistenksomhet og mistillit. En slik innstilling kan holde andre mennesker på avstand og hindre fortrolige relasjoner. Den sviktede personen får sånn sett bekreftet sitt perspektiv som forteller at andre mennesker ikke bryr seg og vil komme til å trekke seg unna. Dermed blir personens mistenksomme tolkningsmønster en slags selvoppfyllende profeti som former hans sosiale virkelighet og gjør ham ensom. På ett eller annet nivå er summen av alle våre tilbøyeligheter, våre typiske reaksjoner, tenkemåter og atferdsmønstre, nettopp det som kjennetegner oss, og dermed en variant av det vi kjenner igjen som en del av vår identitet - Altså en type karaktertrekk som viser seg å være ganske vedvarende.Vi har alle et psykisk operativsystem som dikterer vår selvoppfattelse og livsperspektiver uten at vi egentlig er klar ovr dette. Noen lever godt med sine livskonstruksjoner, mens andre har vonde erfaringer fra fortiden som ødelegger muligheten for en mer åpen og trygg holdning. Mange sliter med lav selvfølelse og dårlig selvtillit, noe som ofte hindrer dem i å påta seg nye utfordringer. De stiller seg bakerst i køen, lar hensyn til andre komme foran egne behov og på den måten visker de seg gradvis ut av det sosiale landskapet. Når de ikke hevder sine behov eller tar sin plass, blir de ofte tatt for gitt av sine omgivelser, noe som igjen forsterker den dårlige selvfølelsen.Poenget er at vi skjærer verden i et bestemt snitt. Vi ser oss selv på en bestemt måte som ikke nødvendigvis medfører riktighet. For å slippe ut av destruktive ”virkelighetstunneler” må vi slutte å leve i pakt med vår ubevisste autopilot, og ta et skritt tilbake. Vi må stoppe opp og observere oss selv. Vi må undersøke våre tanker, følelser og impulser slik de oppstår i bevisstheten fra det ene til det andre øyeblikket. Vi må avsløre den automatikken som hele tiden styrer våre følelser, tanker og måten vi håndterer livet på. Se deg selv utenfra og forsøk og observer prosessene som ustanselig foregår i ditt mentale operativsystem. Dette er essensen av mye psykoterapi, og det er en svært sentral del av selvutvikling.Imidlertid tror jeg at denne typen introspeksjon, krever at vi er på et forholdsvis greit sted i livet, og dermed har kapasitet til å vurdere oss selv på denne selvransakende måten. Noen mennesker sliter såpass mye at de ikke vet hvordan de skal starte på en slik prosess. Kanskje svinger man så mye i følelseslivet, har en svak eller utydelig fornemmelse for seg selv, og en slags manglende følelse av identitet og sammenheng. I slike tilfeller kan man få problemer med å etablere et psykisk operativsystem, og her må det poengteres at alle mennesker er nødt til å ha en operativsystem for å fungere. Akkurat som en datamaskin uten operativsystem gjør liten nytte for seg. Vi kan ha et dårlig operativsystem, men vi er nødt til å ha et slikt system. Med andre ord er operativsystemet selve perspektivet vårt. Det er det stedet vi står for å se oss selv og verden. Hvis vi føler at vi mangler et sted å stå, har et operativsystem som virker ustabilt eller vekslende, kan det tenkes at vi er nødt til å installere et ferdiglaget system, og de fleste kulturer tilbud ett eller flere slike «plug n play mentale operativsystem». Det kalles religion. Ulike ideologier og religiøse overbevisninger er en slags startpakke for alle som sliter med å finne seg selv, en retning i livet, et moralsk kompass og en forståelse av hvem man er. Religion tilbyr alt dette, og mye mer, og da er spørsmålet om det er like greit å installere et ferdigprogrammerte mentalt operativsystem, eller om vi bør etablere vårt eget system med muligheter for å tilpasse etter behov. Personlig vil jeg helst ha mitt eget operativsystem, men dersom jeg følte meg grunnleggende usikker og fremmed for meg selv, kan det nok hende jeg hadde valgt å adoptere et ferdiglaget system for å unngå angsten og uroen som oppstår med et ustabilt mentalt apparatur. Dette blir den femte episoden i miniserien om identitet. Jeg fortsetter samtalen med filosof Håvard Løkke, og vi starter med å snakke om forholdet mellom identitet og tro.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.  See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Hvordan starte en umulig samtale? Cornelius går på videregående, spiller fotball og fester med venner. Han er snart atten, livet har egentlig gått fint til nå. Men en dag blir han kvalm, og det går ikke over. Han aner ikke hva det kommer av, men skjønner at han ikke er syk. Etter litt går det opp for ham: Han er redd. Men hva skal han gjøre når han er «for frisk» til å få hjelp, og for syk til å finne ut av alt på egen hånd? Jeg har lest boken «Litt redd, bare» av Alexander Kielland Krag (tippoldebarnet til Alexander Kielland, som altså er en av de fire store i norsk litteraturhistorie). Jeg møtte Alexander på biblioteket i Kristiansand. Vi skulle snakke om angst med hans nye bok som bakteppe. Alexander viste seg å være en særdeles klok og hyggelig ung mann, og han er åpenbart en dyktig forfatter. Boken han har skrevet, som er hans andre bok, er en personlig og nær historie om å oppleve angst for første gang. Det er en bok om å være redd, om frykten for å miste seg selv, og om hvor vanskelig det er å åpne seg om de viktigste tingene. I dagens episode skal du også få møte Alexander. Vi skal inn i et landskap hvor en ubestemmelig frykt slår ned i en ung gutt. Vi møter et menneske som plutselig får livet snudd på hodet i form av en psykisk knyttneve i magen. Det er ingenting som skulle tilsi at Cornelius skulle oppleve angst. Han kommer fra et trygt hjem, har mange venner, er flink på skolen og god i fotball. Hvordan skal vi forstå dette? Dagens samtale er arrangert av Kristiansand Folkebibliotek med Randi Berge Wandrup som primus motor. Jeg vil takke for anledningen til å snakke med Alexander om et viktig tema. Jeg synes det ble en fin samtale, rundt et viktig tema med en svært god bok som utgangspunkt. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcasten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

#294 - Bare litt redd med Alexander Kielland Krag

En traumatisk hendelse påvirker oss dersom den får stor plass i vårt psykiske liv. Dersom vi klarer å dempe hendelsens avtrykk, kan vi leve videre uten symptomer.På forskning.no kan vi lese en artikkel som forteller at minnene om en traumatisk hendelse, som blir et referansepunkt i livet ditt, kan forlenge lidelsene. Det viser forskning på personer som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011.Blant dem som var på jobb da bomben eksploderte utenfor regjeringskvartalet, opplever noen hendelsen som et referansepunkt og et vendepunkt i livet. For andre har ikke hendelsen fått en så sentral del i livshistorien.Forskere kaller dette fenomenet sentralitet. Nå viser forskning at det er en klar sammenheng mellom sentralitet og høyere nivå av posttraumatisk stress (PTSD).Mange som gjennomgår noe dramatisk, føler at hendelsen blir et slags vendepunkt. De opplever at de ser annerledes på verden etter det som skjedde. Fra tidligere forskning vet vi at sterke emosjonelle opplevelser oftere blir sentrale i livshistorien, og virkelig overveldende hendelser kan skape «huller» i livshistorien fordi vårt psykiske forsvar kobler ut virkeligheten for å skjerme seg mot overveldende følelser. Når vi opplever noe svært dramatisk, kan disse minnene bli liggende som løsrevne bruddstykker i vår psyke, og plutselig kommer de til overflaten med full styrke og tar oss tilbake til den dramatiske hendelsen. Det er dette man kalle flashbacks og det er et vesentlig symptom på PTSD.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Referanser:Blix, I.,mfl. The Launching and Ensnaring Effects of Construing a Traumatic Event as Central to One’s Identity and Life Story. Applied Cognitive Psychology, april 2016.Blix, mfl. Centrality of event and symptoms of posttraumatic stress disorder after the 2011 Oslo bombing attack.  See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

#293 - Traumer kan definere deg

En traumatisk hendelse påvirker oss dersom den får stor plass i vårt psykiske liv. Dersom vi klarer å dempe hendelsens avtrykk, kan vi leve videre uten symptomer.På forskning.no kan vi lese en artikkel som forteller at minnene om en traumatisk hendelse, som blir et referansepunkt i livet ditt, kan forlenge lidelsene. Det viser forskning på personer som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Blant dem som var på jobb da bomben eksploderte utenfor regjeringskvartalet, opplever noen hendelsen som et referansepunkt og et vendepunkt i livet. For andre har ikke hendelsen fått en så sentral del i livshistorien.Forskere kaller dette fenomenet sentralitet. Nå viser forskning at det er en klar sammenheng mellom sentralitet og høyere nivå av posttraumatisk stress (PTSD).Mange som gjennomgår noe dramatisk, føler at hendelsen blir et slags vendepunkt. De opplever at de ser annerledes på verden etter det som skjedde. Fra tidligere forskning vet vi at sterke emosjonelle opplevelser oftere blir sentrale i livshistorien, og virkelig overveldende hendelser kan skape «huller» i livshistorien fordi vårt psykiske forsvar kobler ut virkeligheten for å skjerme seg mot overveldende følelser. Når vi opplever noe svært dramatisk, kan disse minnene bli liggende som løsrevne bruddstykker i vår psyke, og plutselig kommer de til overflaten med full styrke og tar oss tilbake til den dramatiske hendelsen. Det er dette man kalle flashbacks og det er et vesentlig symptom på PTSD.En del av forklaringen på dette fenomenet, kan dreie seg om at minner blir sentrale, og når de blir sentrale, blir de ofte også mer tilgjengelige i hukommelsen, noe som igjen kan føre til høyere symptomer av posttraumatisk stress. Noen minner er ikke direkte løsrevne, men så voldsomme i sin styrke, at de opptar en stor plass i vårt psykiske liv i lang tid etter hendelsen, noe som altså binder våre mentale ressurser til en situasjon preget av frykt, uro, sorg eller andre vanskelige følelser. Da har vi en situasjon hvor vi langsomt begynner å identifisere oss med disse følelsene, som springer ut fra den katastrofale hendelsen, og det kan være med på å påvirke vår identitet og selvforståelse. Også tidligere forskning har vist at det er en sammenheng mellom hvor sentral en traumatisk hendelse er i en persons livshistorie og nivå av PTSD. En del forskning har sett på hvordan utviklingen av de to fenomenene er over tid. Slike studier kan også si noe om sammenhengen mellom dem.259 personer som var på jobb i regjeringskvartalet da bomben eksploderte, har svart på et spørreskjema på tre ulike tidspunkter: ti måneder etter, to år etter og tre år etter hendelsen.Personene ble bedt om å vurdere syv ulike påstander som måler sentralitet, for eksempel:«Denne hendelsen har forandret livet mitt for alltid».«Jeg føler at denne hendelsen har blitt en del av min personlige identitet».«Jeg føler at denne hendelsen har blitt en sentral del av min livshistorie».Deltakerne svarte også på spørsmål som måler nivå av PTSD.Resultatene fra undersøkelsen viser at også blant de ansatte i regjeringskvartalet er det sammenheng mellom sentralitet og PTSD, og sammenhengen vedvarer over de tre målingspunktene. Videre undersøkte forskerne hvordan sentralitet påvirker forløpet av posttraumatisk stress.De undersøkte hvorvidt det tidlige nivået av sentralitet er avgjørende for grad og forløp av PTSD og fant støtte for det: Dersom traumet er en sentral del av identiteten ti måneder etter terrorangrepet, er sannsynligheten stor for at vedkommende scorer høyere på posttraumatisk stress både på dette målingspunktet og senere. Dette tyder på at sentralitet er med på å sette i gang et forløp med høyere nivå av posttraumatisk stress, som vedvarer over tid. Det ser altså ut til at tidlig sentralitet er avgjørende for hvordan posttraumatisk stress utvikler seg.Det ser ut til at sentralitet også holder personen tilbake fra å bli friskere. Det høye nivået av posttraumatisk stress to år etter terrorangrepet skyldes altså ikke bare at de starter på et høyt nivå. Du kan tenke deg at de sentrale minnene om den traumatiske hendelsen også gjør at du holdes fanget i det høye nivået her og nå. Hendelsene tar bolig i deg, farger din fortelling om deg selv, dine forventninger til fremtiden og legger beslag på følelser og opplevelser i øyeblikket, hvorpå du langsomt utvikler en identitet og en indre fortellerstemme som knytter deg tett til den traumatiske opplevelsen du har hatt. Noen mennesker påvirkes altså ekstremt sterkt av traumatiske hendelser, mens andre lar hendelsen gå forbi, gleder seg over at de overlevde, og lever videre uten å la denne hendelsen bli toneangivende for verken identitet, livsanskuelse eller symptomtrykk. Det betyr ikke at disse personene, som tar det hardt innpå seg, ikke viser bedring, men at bedringen går saktere enn vi kan forvente ut fra et normalt forløp av PTSD etter et traume, ifølge forskeren.Forskerne påpeker dernest at disse funnene er viktige for hvordan personer med posttraumatisk stress bør møtes av terapeuter og annet helsepersonell.­Intervensjoner for personer som har opplevd traumatiske hendelser, bør unngå å forsterke prosesser som gir hendelsen en sentral plass for personens livshistorie og identitet. Videre kan vi tenke oss at intervensjoner som sikter på å redusere sentralitet, kan være nyttig.Fremtidig forskning bør derfor se på hvilke intervensjoner som fører til at hendelser blir mindre sentrale, og hvilken effekt dette kan ha på posttraumatisk stress. Vi vet at det å spille Tetris i etterkant av en voldsom hendelse, kan være en måte å koble hjernen over på noe annet og mer trivielt, og ikke la de traumatiske hendelsene få for stor tyngde i vårt indre liv.Ja, komiker Nemr Abou Nassar har et poeng når han påpeker at vi muligens er i ferd med å legge lista litt lavt for hvilke typer av hendelser som kvalifiserer for PTSD. Kanskje er dette poenget viktigere enn han vet om når han skriver showet «Love isn´t the answer». Kulturen er i høy grad med på å påvirke hvordan vi tenke og opplever ulike situasjoner. Dersom de kulturelle føringene antyder at det vi har opplevd borger for traumer og PTSD, er det kanskje mer nærliggende at slike hendelser får en såpass sentral plass at vi faktisk får et slags varig mén, og en mer fryktsom identitet akkopagnert av PTSD og andre symptomer. Selv hendelser som egentlig ikke er så alvorlige, kan kanskje bli det, dersom vi adopterer kulturelle narrativer om alt som kan skade oss og forårsake store psykiske sår. Her er psykologene kanskje skyldige i å gjøre alt som skjer (med negativt fortegn) om til noe som trenger behandling og diagnostisering, mens vi egentlig hadde vært bedre tjent med å riste litt på hodet etter en litt dramatisk episode, og deretter gått videre uten så mye ståhei. Selv om det er et tema jeg synes er uhyre viktig, skal vi ikke dykke videre ned i det her og nå. Nå skal vi nemlig tilbake til samtalen jeg hadde med filosof Håvard Løkke. Dette blir dermed den fjerde delen i denne miniserien om identitet, og personen du tidvis hører med spørsmål og innspill, er filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Velkommen til en traumatisk og identitets-dannende episode av SinnSyn. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Referanser:Blix, I.,mfl. The Launching and Ensnaring Effects of Construing a Traumatic Event as Central to One’s Identity and Life Story. Applied Cognitive Psychology, april 2016.Blix, mfl. Centrality of event and symptoms of posttraumatic stress disorder after the 2011 Oslo bombing attack.  See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Vi ser oss selv og verden fra et bestemt perspektiv. Vi må ha et sted å stå for å betrakte noe, men det er ikke sikkert at vi har den beste utsikten. Veien ut av et snevert perspektiv, går via en analyse av dette perspektivet. Når vi undersøker våre egne oppfattelser, kan vi oppdage mangler, misforståelser og forvrengninger som også påvirker vår selvoppfattelse og til syvende og sist vår identitet. Dersom vi oppdager store misforståelser i vår egen oppfattelse av oss selv, risikerer man det som kalles en identitetskrise.Identitetskrise er et uttrykk skapt av den tyske psykologen Erik H. Erikson på 1920-tallet. Erikson forsøkte å videreføre Freuds teorier om barndommen til ungdomsstadiet, og skapte ordet for å beskrive unges problemer med å føle tilhørighet. Denne betydningen spredte seg i etterkrigstiden fra psykologien til samfunns- og humanvitenskapene og har blitt tatt opp i dagligspråket siste 30-års tid. Identitetskrise betyr i praksis at en person ikke finner seg helt til rette i det samfunnet og den sammenhengen personen lever i. Det handler også om at man begynner å tvile på sine egen fortellinger om seg selv. Hvis ikke jeg er den personen jeg trodde jeg var, med den betydningen jeg trodde jeg hadde, hvem er jeg da?Vi skal tilbake til Universitetet i Agder. Jeg er sammen med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Vi er kommet frem til den tredje episoden i denne miniserien om identitet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

#292 - Identitetskrisen

Vi ser oss selv og verden fra et bestemt perspektiv. Vi må ha et sted å stå for å betrakte noe, men det er ikke sikkert at vi har den beste utsikten. Veien ut av et snevert perspektiv, går via en analyse av dette perspektivet. Når vi undersøker våre egne oppfattelser, kan vi oppdage mangler, misforståelser og forvrengninger som også påvirker vår selvoppfattelse og til syvende og sist vår identitet. Dersom vi oppdager store misforståelser i vår egen oppfattelse av oss selv, risikerer man det som kalles en identitetskrise.Identitetskrise er et uttrykk skapt av den tyske psykologen Erik H. Erikson på 1920-tallet. Erikson forsøkte å videreføre Freuds teorier om barndommen til ungdomsstadiet, og skapte ordet for å beskrive unges problemer med å føle tilhørighet. Denne betydningen spredte seg i etterkrigstiden fra psykologien til samfunns- og humanvitenskapene og har blitt tatt opp i dagligspråket siste 30-års tid. Identitetskrise betyr i praksis at en person ikke finner seg helt til rette i det samfunnet og den sammenhengen personen lever i. Det handler også om at man begynner å tvile på sine egen fortellinger om seg selv. Hvis ikke jeg er den personen jeg trodde jeg var, med den betydningen jeg trodde jeg hadde, hvem er jeg da?Dette er som oftest ikke en bevisst tilstand hvor personen er klar over sin tilstand, men en forvirret tilstand der det er vanskelig for personen å identifisere seg med sine omgivelser (tilhørighet med og identifisering med sine medmennesker). Denne tilstanden medfører også en forvirret opplevelse av seg selv i forhold til sine medmennesker og en ofte svært usikker framferd i forhold til disse. Noe som kan føre til ensomhet. Det kan være ganske vanskelig for de nærmeste å komme særlig nær innpå et menneske i denne tilstanden. For å komme seg ut av en slik tilstand kan det være tilrådelig å oppsøke psykolog, men også fortrolige venner eller nær familie kan være til god hjelp. Identitetskrise er i dag brukt om personer i en hvilken som helst alder.I psykoterapi kan man også påstå at en viss identitetskrise er en del av utviklingsprosessen. Man må miste seg selv, for å finne en ny variant med perspektiver som er mer tilpassen de faktiske forholdene. Det er her det velbrukte sitatet til Kierkegaard er på sin plass: Du må våge å miste fotfestet for å ikke miste deg selv.En romslig selvforståelse, som inkluderer et stort flertall av perspektiver, borger for en psykisk fleksibilitet som motvirker psykiske plager. Motsatt vil smale og rigide selvforståelser gjøre oss mentalt bundet på en måte som lett genererer sterke negative følelser og mellommenneskelige utfordringer. På samme måte, som jeg her beskriver personens forhold til seg selv, kan man også tenke på personens forholdet til sine omgivelser. Noen mennesker blir fanget i virkelighetsfjerne, forvrengte og ensporede ideologier som sørger for å plassere dem i en utrygg verden. Våre verdensbilder former vår opplevelse i denne verden, og da vil man også se at fastlåse og ufleksible perspektiver borger for et vanskelig liv. Konspirasjonsteorier og andre fastlåste ideologier kan være eksempler på en livshorisont som gir et liv i skyggen av et større utsyn mot verden.Mine pasienter tenker som regel grovt nedsettende om seg selv, og devaluerer sin egen verdi som menneske og motforestillinger mot disse perspektivene, avviser de som løgn og billig trøst. Jeg mener å spore en likhet i den mentaliteten de har ovenfor seg selv, og den mentaliteten konspirasjonsteoretikerne har ovenfor verden. Det er lite fleksible forståelser som mangler nødvendige nyanser. Vi skal tilbake til Universitetet i Agder. Jeg er sammen med filosof Håvard Løkke og filosofistudent Andre Sundbø Olsen. Vi er kommet frem til den tredje episoden i denne miniserien om identitet.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Da er jeg ute og rasler med sabelen igjen, og denne gangen sammen med komiker og sykepleier Lars Berrum, historiker og ekspert på NPM, Linn Herning fra «For velferdsstaten» og det er blant andre Solbjørg Torheim Hanitz i regi av psykologforeningens lokallag i Sogn og Fjordane som inviterer til en fagdag om nettopp New Public Management i sykehusene.Jeg har vært på denne krigsstien før, og jeg hadde vel egentlig tenkt at jeg var for gammel for en ny runde, da jeg vet at det er få ting som hisser meg mer opp enn styringssystemer som opererer direkte antidemokratisk med en utpreget ovenfra og ned holdning. Jeg blir krenket! La meg innrømme det med en gang - Jeg blir fly forbanna. Det bærer også denne episoden preg av. For meg og min egen helse, er det best å ikke tenke på vanvittige mål- og styringssystemer i helseforetakene, simpelthen fordi pulsen min stiger opp over anbefalt terskelverdi, og det tar lang tid før jeg klarer å puste meg ned i god balanse.Jeg skal altså tilbake til en trend som har herjet i vårt samfunn siden 80-tallet, og det går under navnet New Public management. Det er mange områder i offentlig sektor som har fått prakket på seg en mal hentet fra privat næringsliv for å effektivisere i det offentlige. Hensikten er en bedre oversikt, mer kontroll på tjenestene som utføres, faste standarder som gjør at alle får lik behandling og ikke minst mer effektivitet som betyr mer penger å tjene. Jeg er først og fremst fokusert på min egen arbeidsplass, altså helseforetakene, men Linn Herning som har skrevet doktorgrad på tema, klarer å vise oss hvordan dette er en modell som i stigende grad gjennomsyrer samfunnet vårt, og selv om hensiktene tilsynelatende er gode, er bivirkningene også kraftige.Som arbeidstaker i offentlig psykisk helsevern rammes jeg av bivirkningene, og i dette tilfellet overstiger de negative bivirkningen de gode intensjonene.Kort sagt drives Helseforetakene etter bedriftsøkonomiske prinsipper som blir viktigere enn de helsefaglige vurderingene. Helseforetaksmodellen er med på å gjøre om helsesektoren til en samlebåndsindustri der offentlige sykehus drukner i byråkrati og målekrav til innsats.Modellen ble innført i norske sykehus i 2001 som en del av en omfattende sykehusreform.Professor i offentlig politikk, Noralv Vggeland, ved universitetet i Innlandet på Lillehammer, er flink til å utkrystallisere kjernen i problemet, noe han uttaler i Dagens Perspektiv:«Sykehusreformen var en markedsliberalistisk reform med New Public Management (NPM) som styringsform. Med foretaksmodellen kom det store forandringer. Todelt ledelse ble forkastet på prinsipielt grunnlag. Ledelse skulle utvikles som eget fag uten helsekunnskap. Fagledelse ble nedprioritert. Økonomi ble eneste fokus. Sykehuset skulle bli mer likt andre bedrifter og regnskapssystemet ble endret til et forretningsregnskap som i privat sektor. Det ble målstyring, flere regler, mer kontroll og byråkrati.Foretaksorganisering betyr ut av forvaltningen og inn i New Public Management. Stykkpris, internfakturering og rapportering ble den nye hverdagen. Og kontinuerlige konflikter om lokalisering, spesialisering og nedleggelse. For meg personlig manifesterer dette seg først og fremst i eskalerende krav til dokumenatsjon, og dersom jeg per i dag skal dokumentere alt i henhold til krav og standard, vil jeg bruke mer tid på dokumentasjon enn pasientbehandling. Jeg vil bruke mer tid på å dokumentere hva jeg har gjort enn å gjøre den faktiske jobben min. Det er helt krise!Kritikken mot NPM retter seg både mot målstyring, markedsorientering og kommersialisering. Og mangel på demokrati.»Dette er ikke umiddelbart så lett å forstå, men det er sannsynlig at New Public Managements fotfeste i offentlig sektor påvirker oss alle. Ruth-Wenche Hebnes Vinje er lektor og foredragsholder og skriver godt om dette i Stavanger Aftenblad (19. oktober 2018) under tittelen; «Elever og pasienter taper når alt skal måles og veies».«I dagens samfunn kan det være en fare at markedsstyringen av den offentlige sektor fører til at de viktigste primæroppgavene blir underprioritert og får mindre fokus. New Public Management (NPM) fører til en økt byråkratisering av offentlig sektor fordi alt skal måles, veies og dokumenteres. NPM er en betegnelse på denne framgangsmåten der man bruker styringsprinsipper fra den private sektor for å gjøreden offentlige sektoren mer effektiv. Målet er at bruk av markedsorientering skal gi et mer kostnadseffektivt tilbud i den offentlige sektor.Disse styringsprinsippene vil fungere i en bedrift som blir styrt etter markedsøkonomiske prinsipper, der hensikten er å tjene penger. Målene i den offentlige sektor er derimot mer kvalitative, og dreier seg om å ivareta samfunnets viktigste oppgaver. En lærer skal være med på å bidra til at det blir skapt læring i klasserommet, og helsepersonellet på et sykehus skal sørge for at nødvendig helsetjenester blir gitt til pasientene.Jeg har selv utbasunert min motstand mot NPM i flere episoder her på SinnSyn, er du spesielt interessert, kan du få med deg dette i episoden som heter #124 – Pseudoarbeid og pakkeforløp kveler oss. I den episoden snakker jeg mye om at pseudoarbeid er meningsløse arbeidsoppgaver. I psykisk helse er vi pålagt så mange prosedyrer og dokumentasjonskrav at halvparten av det vi gjør ikke kommer pasienter til gode. Vi drukner i pseudoarbeid.På grunn av min harme i ulike kronikker, fikk jeg til slutt selveste Bent Høie i tale, uten at det førte med seg noen form for endring eller enighet. Det kan du høre mer om i episode #127 – Irritert og nervøs med Bent Høie. Der klager jeg på at Arbeidslivet er infisert av byråkrater og mellomledere, hvis eneste oppgave er å påse at andre ikke sluntrer unna. Det medfører så mye kontroll og målinger at man ikke får tid til å gjøre jobben sin.Selve spydspissen i New Public Management, slik den rammer oss rett i hjertet i psykisk helsevern, heter pakkeforløp, og det har jeg angrepet i episode #107 – Pakkeforløp fra helvete. Helsebyråkrater finner stadig vekk på nye reformer for å løse problemer de ikke forstår, og alt for ofte gjør de vondt verre.Nå skal jeg ikke klage mer, for det kommer mer enn nok klaging i den følgende timen, men jeg vil advare deg litt mot mitt humør denne dagen. Jeg blir bøs når jeg føler med undervurdert, oversett og overstyrt. Jeg blir litt barnslig og litt vulgær, både fordi det gjør underholdningsverdien litt høyere, men også fordi jeg mangler litt impulskontroll. Alt sammen kommer til overflaten i mitt møte med den fabelaktige komikeren, Lars Berrum, som var ordstyrer denne dagen, og Linn Herning som virkelig har innsikt i fenomenet New Public Management. Mens jeg opererer mest på en magefølelse av at noe er galt i helseforetaket, kan Linn Herning gi meg den faglige begrunnelsen som bekrefter min magefølelse. Velkommen til en dag om NPM i Førde, Sogn og Fjordane. Selv sitter jeg hjemme da jeg dessverre ikke hadde mulighet for å reise til Førde denne fredagen, 20. august 2021, men jeg deltar så aktivt jeg kan via digitale løsninger, men disse løsningen gjør at lyden på min stemme er ok, men lyden fra Førde er dessverre ganske dårlig. Jeg velger likevel å sy sammen en episode om NPM basert på denne dagen, da jeg mener det er en uhyre viktig sak som ligge ved kjernen av all den misnøyen både behandlere og pasienter opplever ukentlig i sine møter. Et tykt lag av byråkrater, økonomer og skolerte ledere sitter i sykehusene og måler aktiviteten, og sjøsetter uendelig mange prosjekter for å øke effektivitet, men det vi skal produsere er kvalitet, mening, omsorg og helse for folk i svært vanskelige situasjoner, og kvalitet er ikke så lett å måle. Derfor bommer dette tykket laget av ledere, byråkrater og mellomledere på skiva, noe de forsøker å korrigere for ved enda flere prosjekter, målinger og dokumentasjonskrav som stjeler vår tid fra tiden vi skulle hatt med pasienter.  See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

#291 - New Public Management med Lars Berrum og Linn Herning

Velkommen til andre del i miniserien om identitet. Jeg snakke videre med filosof Håvard Løkke på Universitetet i Agder. Det er Philosophia, linjeforeningen for filosofistudentene på UiA, campus Kristiansand, som arrangerte og planla denne samtalen om identitet. Andre Sundbø Olsen var ordstyrer, men han slapp nesten ikke til.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

#290 - Det som gjør deg til deg

Velkommen til andre del i miniserien om identitet. Jeg snakke videre med filosof Håvard Løkke på Universitetet i Agder. Det er Philosophia, linjeforeningen for filosofistudentene på UiA, campus Kristiansand, som arrangerte og planla denne samtalen om identitet. Andre Sundbø Olsen var ordstyrer, men han slapp nesten ikke til.I psykologien brukes identitet om den del av personens selvoppfatning som oppleves som særlig sentral, ekte og typisk for vedkommende. «Å finne sin identitet» vil si å danne et selvbilde man føler man kan akseptere og leve opp til, og så etablere en livsstil som svarer til dette bildet. Usikker selvidentitet forekommer hyppig ved alvorlige personlighetsforstyrrelser. En opplevelse av helt å miste sin identitet kan forekomme ved psykoser (schizofreni) og av og til ved alvorlige hjerneskader eller -sykdommer.Identitet er noe som skaper en følelse av sammenheng mellom den vi var i går, hvordan vi kjenner oss selv i dag og hvordan vi ser for oss fremtiden. Å føle at det er en kontinuitet mellom den vi var i fortid, og en tenkt variant av oss selv i fremtiden, kjennetegner en sterk identitet. Denne sammenhengen mellom den vi var, og hvordan vi reagerer i dag, er også viktig for å forstå våre egne reaksjoner. Vi kan reagere med usikkerhet i en bestemt situasjon, men forstå vår egen usikkerhet på bakgrunn av erfaringer og selverkjennelser vi tilegnet oss på et tidligere tidspunkt i livet. Når vi forstår våre reaksjoner i lyset av vår egen fortid, blir vi ikke overrumplet eller overrasket av oss selv. Vi kjenner konteksten og den historiske bakgrunnen for våre egne reaksjonsmønstre, noe som gir nettopp denne følelsen av sammenheng og forutsigbarhet. Uten en slik følelse av sammenheng, vil man oppleve en slags fremmed følelse ovenfor seg selv, og det kan være den underliggende dynamikken i flere varianter av psykiske plager. Muligens er det også den samme følelsen man kan få i møte med alvorlig Alzheimer. Når vi ikke kan bruke hukommelsen til å veve sammen det som skjedd i stad, med den situasjonen vi befinner oss i nå, er man frarøvet kontinuiteten og til en viss grad en del av den alltid pågående identitetsdannelsen. Det er en sykdom som rammer oss i vår selvoppfattelse og identitet, og de som kjenner mennesker med alvorlig demens, opplever ofte at de ikke er den samme personen de kjente fra før. Hvordan vi forstår oss selv og våre muligheter, er også i høy grad bestemt av tidligere erfaringer og andre menneskers reaksjoner på oss. Vi lærer å kjenne oss selv gjennom andre, og derfor er identiteten i høy grad et relasjonelt fenomen. Det blir også en viktig del av tematikken i denne episoden av SinnSyn.Nå tar vi turen tilbake til Universitetet i Agder og samtalen med filosof Håvard Løkke. For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

Å bruke sosiale medier er som å leve i behaviorismens bur - Du blir observert, analysert og manipulert, og du fungerer som ufrivillig salgsvare for teknologi-giganter.Sosiale medier er ikke noe som bare innvaderer vår verdighet, moral, følelser og privatliv, men det fratar oss i tillegg fornemmelsen av å være et unikt menneske. På de digital-sosiale plattformene er du ikke noe annet enn et kjøtt-vesen diktert av mentale algoritmer som bestemmer din atferd. Algoritmene kan hackes og du kan styres på linje med en hvilken som helt annen teknologisk duppedings. Hvis du vil ha sjelen din tilbake, må du nesten slette Facebook. See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.

#289 - Logg av for å få sjelen tilbake

Psykolog Sondre Risholm Liverød driver WebPsykologens podcast - SinnSyn. Målet er å si noe nytt om ting du har tenkt på før, eller si noe selvfølgelig om ting du aldri har tenkt på. SinnSyn handler om å observere menneskers indre liv. Det handler om å innse at alt du trodde du visste om deg selv er feil, eller forvrengt av nevroser. Hvis ikke du har lært noe nytt om menneskets sjelsliv i løpet av en episode, og kjent tilløp til latter, er episoden mislykka. I så fall må du høre en episode til. Denne podcasten tilstreber å servere innsikt med en porsjon humor til fagfolk og «folk flest». 

hubhopper

SinnSyn

hubhopper